SDØE - Klima
Utslippsmål og tiltak for reduksjon av klimagassutslipp
I 2021 definerte Petoro to sentrale mål for reduksjon av klimagassutslipp (scope 1) fra SDØE-porteføljen6.
- Redusere utslippene med minst 55 % innen 2030, målt mot 2005
- Nær null utslipp i 2050
Statens økte eierskap i den sentrale gassinfrastrukturen innebærer også en økning i utslippene til SDØE-porteføljen i referanseåret 2005. I tråd med Greenhouse Gas Protocol har Petoro etablert et nytt referansenivå i 2005 på 3,9 millioner tonn CO2e, mot 3,1 millioner tonn CO2e tidligere. Utslippsmålene for SDØE-porteføljen er uendret.
Utslippsmålene hensyntar vedtatte og fremtidige tiltak for utslippsreduksjoner og nye prosjektmuligheter.
Petoro har i mange år hatt en sentral rolle i å kartlegge og vurdere mulighetene for utslippsreduksjon fra SDØE-porteføljen. Målet om 55 % reduksjon innen 2030 har vært styrende for arbeidet, og det ble tidlig igangsatt omfattende kartlegging av utslipp fra alle relevante installasjoner på norsk sokkel og landanlegg. Dette la grunnlaget for å identifisere tiltak med størst effekt, herunder elektrifisering, samordning av felt og infrastruktur, planlagte nedstengninger og optimalisering av drift og energibruk. Kartleggingen synliggjorde et stort handlingsrom, og en rekke prosjekter og operative forbedringstiltak ble vurdert.
De mest kostnadseffektive tiltakene ble realisert tidlig, og bidrar med betydelig utslippsreduksjoner. Erfaringene viste at forbedringer i drift og energibruk alene ikke ville være tilstrekkelige for å nå målet om 55 % utslippsreduksjon innen 2030. Elektrifisering med kraft fra land ble raskt identifisert som det mest effektive tiltaket, og flere prosjekter ble utredet. Av besluttede prosjekter er fire fremdeles i gjennomføringsfasen; Troll Vest Elektrifisering og Oseberg, i tillegg til full-elektrifisering av Melkøya (Snøhvit) og Draugen. Del-elektrifisering av Troll B/C startet opp i september 2024, mens full-elektrifisering av Troll C har antatt oppstart i 2027.
Konseptstudier ble også satt i gang for Halten-, Tampen- og Grane/Balder-området, Visund samt fullelektrifisering av Oseberg og Troll B. Etter hvert er flere av disse prosjektene stoppet. I 2026 gjenstår elektrifisering av Grane/Balder, som fremdeles er under utredning. Dette innebærer at muligheten for ytterligere utslippskutt av betydelig størrelse er vesentlig redusert. Optimalisering av drift, energieffektivisering og gradvis nedstengning av aldrende infrastruktur utgjør nå hovedfokus for videre utslippsreduksjon.
En rekke energieffektiviseringstiltak og driftsoptimaliseringer er gjennomført i den sentrale gassinfrastrukturen. I tillegg vurderes ulike elektrifiseringstiltak for Kårstø gassprosesseringsanlegg. To konkrete prosjekter er under planlegging med investeringsbeslutning i 2026: elektrifisering av pumper og energieffektiviseringstiltak for å redusere dampbehovet. Begge tiltakene vil bidra til lavere utslipp. Det pågår også et tidligfasestudie som vurderer mulighetene for CO₂‑fangst og -lagring på Kårstø.
Prognosen mot 2030 viser at det ikke lenger er realistisk å oppnå 55 % utslippsreduksjon. Industrien har i økende grad gjort energieffektivisering og kontinuerlig forbedring til en integrert del av driften, og det er utviklet prosesser for prognosering av kraftbehov og klimagassutslipp. For besluttede elektrifiseringsprosjekter forventes oppstart innen 2030.
Figuren nedenfor viser at de besluttede tiltakene de siste årene vil bidra med rundt 40 % utslippskutt innen 2030 målt mot 2005. Det er på nivå med det opprinnelige utslippsmålet som Konkraft i 2020 satte for bransjen på 40 % reduksjon innen 2030.
Status for reduksjon av klimagassutslipp i SDØE-porteføljen mot 2030 (i CO2e)
Effekten av energieffektivisering og driftsoptimalisering kan variere fra år til år, både i oppstrømsporteføljen og i den sentrale gassinfrastrukturen. Utslippene påvirkes av produksjon, nedstengninger, innfasing og utfasing av nye felt, feltsammensetning og grad av utskilling av væskeprodukter på anlegg. Slike forhold kan ha større utslag i de samlede utslippsdataene enn enkeltstående tiltak.
For å sikre at produksjon av olje og gass stadig blir mindre utslippsintensiv og energikrevende, vil Petoro fortsette å bidra til fremdrift for driftsoptimalisering og energieffektiv produksjon i samarbeid med operatørene og i partnerskapene. Dette innebærer å følge opp og støtte implementering av beste praksis, stimulere til kontinuerlig forbedring, og sikre at energieffektivisering og utslippsreduksjon forblir en integrert del av den årlige planleggingen, budsjettprosessen og porteføljestyringen.
Utover aktivitetene som foregår på lisensarenaen på norsk sokkel er Petoro opptatt av å lære fra, og fremme samarbeid på tvers av selskaper også internasjonalt. Petoro deltar i bransjenettverket Oil and Gas Decarbonisation Charter (OGDC) som ble grunnlagt i forbindelse med COP28 i Dubai. Formålet med OGDC er å akselerere avkarboniseringen av olje- og gassindustrien, gjennom samarbeid og deling av beste praksis. De 56 selskapene som har signert OGDC utgjør nærmere 50 % av global olje- og gassproduksjon, og syv av disse er operatører på norsk sokkel. Som deltaker i OGDC har Petoro tilsluttet seg tre ambisiøse utslippsmål for bransjen. Målene innebærer betydelige utslippsreduksjoner:
- Netto null i egen operasjon innen 2050 (Scope 1 og 2)
- Nær null metanutslipp fra oppstrømsvirksomhet innen 2030
- Avvikling av rutinemessig fakling innen 2030
6 Målene tar utgangspunkt i SDØEs eierandeler i felt og landanlegg på norsk sokkel (scope 1 utslipp). Petoro følger Offshore Norge sin anbefalte retningslinje for utslippsrapportering, dvs. SDØEs utslipp fra felt og anlegg for de deler av petroleumsindustrien som følger petroleumsskattelovens definisjon. Det vil si at utslipp fra bygge- og installasjonsfase, maritime støttetjenester, helikoptertrafikk ikke er inkludert. Det samme gjelder de deler av landanleggene som ikke kan knyttes til utvinning offshore. Unntaket er de deler av Kårstø-anlegget som er tilknyttet landbasert virksomhet, og som er valgt inkludert i denne rapporten. Utslipp allokeres ikke etter eierskap i produksjonen, men knyttes til hvor produksjonen prosesseres. Det vil si at utslipp knyttet til prosessering av SDØEs olje- og gassproduksjon, på innretninger SDØE ikke har eierandeler, ikke er inkludert i dette utslippsregnskapet. Tilsvarende vil prosessering av all olje og gass på innretninger SDØE har eierandeler i inkluderes i utslippsregnskapet, uavhengig av om SDØE har eierandeler i oppstrømsfeltene som prosesseres på innretningen.